Er det lov å bruke AI-genererte bilder i reklame og markedsføring?
Ja, det er lov å bruke AI-genererte bilder i reklame og markedsføring, men med visse forbehold. Du må passe på hvordan bildene brukes, hvem som er avbildet (hvis noen), og at du ikke bryter med åndsverkloven, markedsføringsloven eller personopplysningsloven. AI-teknologi er fremdeles nytt juridisk terreng, og mange virksomheter går i fellen med å bruke bilder uten å tenke over de juridiske konsekvensene.
Under finner du en oversikt over det du bør vite før du publiserer AI-genererte bilder i markedsføringsmateriell.
Hvem eier egentlig et AI-generert bilde?
I Norge og EU er det et krav at et verk må ha en «menneskelig skaper» for at det skal være opphavsrettslig beskyttet etter Åndsverkloven §2. Det betyr at bilder som er fullstendig generert av kunstig intelligens, i utgangspunktet ikke er beskyttet av opphavsrett.
Dette har to praktiske konsekvenser:
1. Du kan bruke AI-genererte bilder i markedsføring uten å krenke noens opphavsrett (dersom bildet er unikt generert og ikke kopiert fra en annen kilde).
2. Du har selv ikke eksklusiv rett til bildet, og konkurrenter kan i teorien bruke det samme bildet.
For å sikre noe beskyttelse, anbefales det at du bearbeider bildet videre med egne kreative innslag. Da kan du i noen tilfeller oppnå delvis vern som et bearbeidet verk.
Kan du bruke AI-genererte bilder av mennesker?
Dette er et av de mest risikofylte områdene ved bruk av AI-bilder. Mange AI-verktøy lager hyperrealistiske bilder av mennesker som ikke finnes, men som kan ligne på ekte personer.
Ifølge personopplysningsloven (GDPR) har personer rett til beskyttelse av sitt bilde og sin identitet. Dersom et AI-bilde:
- Likner en virkelig person, og
- Brukes kommersielt uten samtykke,
kan det være et brudd på retten til eget bilde, eller i verste fall oppfattes som ærekrenkelse etter straffeloven §276.
Anbefaling:
Bruk AI-genererte portretter med varsomhet. Unngå å bruke bilder som kan forveksles med ekte mennesker, spesielt i reklame for produkter eller tjenester.
Villedende markedsføring
Et AI-bilde kan fremstille et produkt, en person eller en situasjon som ikke finnes i virkeligheten. Da må man være ekstra oppmerksom på markedsføringsloven §26, som forbyr villedende markedsføring.
Eksempel:
Et bilde som fremstiller et hotellrom med AI-generert luksus, som ikke stemmer med virkeligheten, kan være villedende. Dette kan gi grunnlag for klager fra forbrukere og potensielt sanksjoner fra Forbrukertilsynet.
Tips:
- Bruk AI-bilder som illustrasjoner, ikke som dokumentasjon.
- Vurder å merke bilder som «AI-generert» hvis det er relevant.
Lisenser og kommersiell bruk
Selv om AI-bilder ikke er opphavsrettslig vernet, kan plattformen du bruker ha egne lisensvilkår. For eksempel har Midjourney, DALL·E, Sora og andre verktøy ulike regler for kommersiell bruk, avhengig av abonnement og bruksområde.
Les alltid bruksvilkårene, og sørg for at du har lisens til kommersiell bruk før du bruker bildet i annonser eller kampanjer.