Skilsmisse og fordeling av formue – Hva du må vite om felleseie og særeie
Å gå gjennom en skilsmisse kan være en følelsesmessig og praktisk utfordrende prosess. Et av de mest komplekse aspektene er fordelingen av formue og eiendeler mellom ektefellene. For mange kan det være vanskelig å navigere i begrepene felleseie, særeie, og skjevdeling, samt å forstå hvordan disse påvirker et økonomisk oppgjør. I denne artikkelen vil vi gi en lettfattelig forklaring på disse begrepene, samtidig som vi peker på hvilke lover som regulerer denne prosessen.
Felleseie – Hva betyr det?
Når to personer gifter seg, er det som regel slik at alt de eier og tjener under ekteskapet inngår i felleseiet, med mindre de har avtalt noe annet. Felleseie innebærer at verdiene ektefellene har samlet seg under ekteskapet, i utgangspunktet skal deles likt ved en eventuell skilsmisse. Dette er hovedregelen etter ekteskapsloven (lov om ekteskap), spesifikt nedfelt i § 58. Det er viktig å merke seg at felleseie ikke betyr at alt eies sammen under ekteskapet – hver ektefelle eier fremdeles sine egne eiendeler, men de blir gjenstand for deling ved skilsmisse.
Eksempler på eiendeler som kan være en del av felleseiet inkluderer bolig, bil, sparepenger, og gjenstander som er kjøpt i løpet av ekteskapet. Uavhengig av hvem som faktisk har betalt for disse eiendelene, vil de som hovedregel være gjenstand for lik fordeling mellom partene når ekteskapet oppløses.
Hva er særeie?
Særeie er en avtale mellom ektefellene som bestemmer at visse eiendeler ikke skal deles ved en skilsmisse. Dette må avtales i en ektepakt, som er en juridisk bindende avtale, og som må oppfylle kravene i ekteskapsloven kapittel 9. Ektepakter må være skriftlige, signeres av begge parter, og bevitnes av to vitner for å være gyldige, i henhold til ekteskapsloven § 54.
Det finnes ulike former for særeie. Det kan være fullstendig særeie, hvor alt en ektefelle eier holdes utenfor felleseiet, eller delvis særeie, hvor bare visse eiendeler, som arv eller gaver, er holdt utenfor delingen. Ofte vil særeie gjelde eiendeler som er arvet, eller som en av ektefellene hadde før ekteskapet startet.
Et viktig aspekt ved særeie er at det gir ektefellene større kontroll over hvordan verdiene skal fordeles ved en skilsmisse, og kan bidra til å unngå konflikter rundt spesifikke eiendeler.
Skjevdeling – Når eiendeler holdes utenfor delingen
En tredje viktig mekanisme i formuesfordelingen ved skilsmisse er skjevdeling, som er regulert i ekteskapsloven § 59. Skjevdeling innebærer at eiendeler som klart kan spores tilbake til verdier som en ektefelle hadde før ekteskapet, kan holdes utenfor delingen. Dette gjelder også for eiendeler som er mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet.
For eksempel, hvis en av ektefellene eide en bolig før ekteskapet, og boligen ikke har økt betydelig i verdi som følge av investeringer gjort under ekteskapet, kan denne holdes utenfor felleseiet ved skilsmissen. Likeledes kan en arv fra foreldre eller besteforeldre være gjenstand for skjevdeling.
Det er imidlertid viktig å merke seg at verdier som er skapt eller opptjent under ekteskapet, som for eksempel verdistigning på felleseide eiendeler, vanligvis ikke kan skjevdeles. Retten til skjevdeling kan også falle bort dersom det anses urimelig, for eksempel dersom en ektefelle blir stående igjen med betydelig mer verdier enn den andre.
Gjeld og fordeling av formue
Når man deler felleseiet, blir ikke bare verdier, men også gjeld tatt med i beregningen. Dette betyr at dersom en ektefelle har tatt opp lån i løpet av ekteskapet, vil denne gjelden også trekkes fra formuen før delingen skjer, ifølge ekteskapsloven § 58. Det er imidlertid kun gjeld knyttet til felleseiemidler som kan trekkes fra.
For eksempel, hvis en ektefelle har tatt opp lån for å finansiere en bil som er en del av felleseiet, vil denne gjelden trekkes fra før verdiene deles. Hvis en ektefelle har personlig gjeld som ikke er knyttet til felleseiemidler, vil den gjelden ikke påvirke delingen av felleseiet, men vil forbli den enkelte ektefelles ansvar.
Avtaler om deling
Selv om ekteskapsloven gir klare regler for hvordan formuen skal deles, kan ektefeller i mange tilfeller inngå private avtaler om hvordan eiendelene skal fordeles. Slike avtaler må være i tråd med loven, men kan gi partene større fleksibilitet enn det som følger av standardreglene. Dette kan være spesielt nyttig i tilfeller hvor fordelingen etter lovens regler vil føre til urimelige resultater for en av partene.
Avtaler om deling kan inngås både før ekteskapet ved en ektepakt, og under skilsmisseforhandlingene. Dersom en avtale om deling inngås under skilsmissen, må denne være skriftlig for å være gyldig.
Oppsummering
Skilsmisse kan være en komplisert prosess, særlig når det kommer til fordeling av formue og eiendeler. Forståelsen av begrepene felleseie, særeie og skjevdeling er avgjørende for å sikre en rettferdig fordeling ved skilsmisse. Mens felleseie innebærer at alle eiendeler i utgangspunktet skal deles likt, gir særeie og skjevdeling muligheter for å holde visse eiendeler utenfor delingen.
Husk at det kan være lurt å søke juridisk hjelp dersom du står overfor en skilsmisse. Advokater kan bistå med å utarbeide ektepakter, gi råd om skjevdeling, og sikre at fordelingen av formuen skjer i tråd med både loven og partenes ønsker.
Hvordan kan vi hjelpe deg?
Våre erfarne advokater har lang erfaring med dette. Vi står klar til å hjelpe deg gjennom alle aspekter av skilsmisseprosessen, inkludert rådgivning om felleseie, særeie, skjevdeling og rettferdig fordeling av formue. Ta kontakt med oss for å få en uforpliktende samtale om din situasjon og hvordan vi kan bistå.